Historien vår: Tingvoll gjennom tidene

I området ved Skedsmo kirke er det funnet spor etter bosetninger tilbake til steinalderen.

Her har det høyst sannsynlig vært offer- og tingplass i førkristen tid. I middelalderen omtales området rundt kirken som Gjoleid. Det omfattet den del av Skedsmo som ligger mellom Leira og Nitelven. Området utviklet seg til å bli det første administrative maktsenter i Skedsmo kommune og betegnes i dag som Tingvoll. Mange spor og bygninger står fortsatt i området og vitner om denne storhetstid.

Tingvoll: Skedsmo sparebank, som ble bygd i 1930. Alle foto: Skedsmo historielag

Fra offerplass til kirke
Da kristendommen ble innført i Norge, var det vanlig at man bygde kirkene på eller i nærheten av de gamle gudehov. Dette er også sannsynlig i Skedsmo da det ikke langt fra kirken, ved Sten-Tærud skole, ligger en rekke gravhauger fra førkristen tid.
I Lars Hess Bings beskrivelse av Norge utgitt i 1796, skriver han at det på plassen Sten i Skedsmo ligger en meget stor stein som formodes å ha vært en offerstein. Denne stein har gitt navn til plassen og senere til Sten skole. Hvordan denne stein har havnet på den flate sandmo ved kirken, har vært gjenstand for mange spekulasjoner. Sogneprest Anders Mørch skriver i 1732: «Det siges at der hvor Skedsmo kirke først blev bygget, skulde trolde gravet de 2 store grøfter paa begge sider av Farseggen for at undergrave Skedsmo kirke, men som dagen kom for hastig paa dem, kastet den ene en stor sten efter kirken, som nu ligger ved pladsen Stenen paa prestegårdens grund.» Sannheten er nok at steinen var en stor flyttblokk ført hit med isen under siste istid.
Den eldste delen av kirken er fra 1200-tallet og besto av skip og kor. Den ble påbygd med tårn i året 1629 og våpenhus foran tårnfoten i 1665. I tillegg bygde oberst Broctorff et privat gravkapell inntil korets østmur i 1673. Dagens kirke fikk sin form under ombygningen i perioden 1858 – 1864. Etter tegninger fra arkitektene H. Schirmer og A.F.W. von Hanno ble den endret til korskirke med sakristi. Under denne ombygningen ble våpenhuset og gravkapellet øst for koret revet. Den første kirke i Skedsmo ble trolig bygget her i tre av Olav den hellige etter slaget mot Raumerne i 1022. Gravkapellet er fra 1917.

LIKE VED: 17. mai-toget 1945 går fra Skedsmo kirke.

Skedsmo prestegård
Gården ble benyttet til skysstasjon og gjestgiveri frem til 1802. Fra 1841 overtok prokurator Peter Andreas Dahl gården til sorenskrivergård. Gården ble tatt i bruk som prestegård i 1883. Stedet er av de eldste boplasser i området. Hovedbygningen i sveitserstil er fra siste del av 1800-tallet.
Den andre bygningen på gården har vært drengestue og senere gjestgiveri, trygdekontor og forpakterbolig. Den eldste delen er fra 1700-tallet og senere påbygget på 1800 tallet. I dag eies huset av Romerike historielaget. Stabburet er fra 1700-tallet og har vært benyttet som kornmagasin og matlager.

Sten skole
Den første skolebygning ble oppført her i 1844 (revet). Skolebygget som i dag står på stedet ble innviet i året 1903 og ble benyttet fram til 1953. I dag nyttes bygningen som menighetshus for Skedsmo menighet.

Tingvoll – Skedsmo sparebanks lokale
Bygningen ble oppført som banklokale i 1930 i nyklassisk stil. Bankbygningen rommet også telegrafsentral. Skedsmos første sparebank ble opprettet i 1864. Banken har hatt flere tilholdssteder blant annet på Sten gamle skole (nå revet). Stedet brukes i dag som møtelokale for lokale foreninger.

Nordvolden gård
Deler av hovedbygningen kan trolig dateres tilbake til siste del av 1600 tallet. Søndre bygning har inneholdt både butikk og bakeri. Da Skedsmo telefonselskap ble dannet i 1898, ble telefonsentralen lagt til denne bygning.

Kommunelokalet
Den første tid etter at formannskapsloven ble innført i 1837 førte formannskapet i Skedsmo en omflakkende tilværelse. Møter ble holdt blant annet på prestegården, Nordvolden og på Steen gamle skole. Først 28. mars 1920 ble Skedsmos første kommunelokale (rådhus) innviet. Bygningen har også rommet banklokale frem til 1930 og Skedsmo bibliotek. Mange av oss skedsmoskogninger som har levd en stund, husker godt at det første skoletannlegekontor i bygda holdt hus her. Bygget ble også benyttet som forsamlingslokale. I dag er bygningen renovert og påbygget og huser Gjoleidveien bofellesskap.
Veien gjennom dette området er den eldgamle «Tjodgata»/ Oldtidsveien og således det eldste veifaret i Skedsmo. Den er også en del av Pilegrimsleden og Kongevei fra Viken (Oslo) til Nidaros (Trondheim). Så vil du oppsøke Skedsmos «vugge», er Tingvoll stedet.

Kommunelokalet: Skedsmos første «rådhus», bygd i 1920.

Kilde: Halvor Haavelmo – Skedsmo, bygdens historie.

Nils P. Sundstu, leder i Skedsmo historielag